(Bilde fra crosswalk.com)

På en eller annen måte er vi alle berørt av det som skjer i denne tiden med virus-pandemien som herjer i vår verden, og det kan være nyttig å reflektere og snakke sammen. Ikke minst er det viktig å snakke med barn og barnebarn. Her er noen punkter som jeg tror er viktige:

1. Gud har kontroll.

«Guds lampe brenn, hos Han er inga krise», har Halldis Reigstad skrevet i et dikt. Ingenting av det som skjer er en overraskelse for Gud. Faktisk har Han tillatt dette viruset å eksistere. Gud er ikke som oss. Han er aldri bekymret, aldri redd og mister aldri kontrollen. Han har ansvaret for historien til hele universet, fra begynnelse til slutt.

«Herre, din er storheten og makten og æren og herligheten og høyheten, ja, alt i himmelen og på jorden! Herre, ditt er riket, og du er opphøyet over alt og har alt i din makt.» – 1.Krøn 29:11

2. Gud vil aldri at barna hans skal være redde.

Vår Gud er Herre over livet og døden. Han vil at vi skal velge livet, og nyte alt det vakre og gode som Han har skapt. «Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt! Elsk Herren din Gud. Hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv.» (5.Mosebok 30). Og hvis vi er barn av Kongenes Konge, og denne Kongen har full kontroll, er det egentlig ikke grunn for frykt. Tross alt, hva er det verste som kan skje? Selv om døden oppleves som en fiende, og vi opplever savn og sorg og smerte, tror vi at den som hører Jesus til har et levende håp i vente. Derfor trenger kristne egentlig aldri frykte døden, for vi har et hjemland i Himmelen som er like virkelig som det landet vi bor i nå. Om Jesus ennå dryger med å hente sitt folk hjem, kommer kroppen vår til å bryte sammen, bli syk og dø på en eller annen måte.

«For Gud ga oss ikke feighets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd» – 2. Timoteus 1: 7
«For meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning» – Filipperne 1:21

3. Gud formaner sine barn om å være kloke.

I Ordspråkene 22: 3 sier Gud: «Den kloke ser ulykken komme og skjuler seg, men de ufornuftige går på og får bøte.» Dette er formaning om  å opptre klokt i en vanskelig tid. Det er lurt å vaske hendene. Det er klokt å følge retningslinjene fra våre myndigheter som har bedre oversikt enn oss selv. Det er lurt å være hjemme hvis vi er syke, slik at vi ikke setter oss selv eller andre i fare.

4. Gud kaller oss til å elske våre naboer.

Dette er en spesiell mulighet for Jesu etterfølgere til å demonstrere hans kjærlighet, ydmykhet og medfølelse. Har du eldre medlemmer av familien, forsamlingen din eller nabolaget ditt? Spør hvordan du kan hjelpe dem. Er dine venner eller familiemedlemmer redde? Oppmuntre dem til å sette sin lit til Gud. Noen vil erfare til dels betydelige økonomiske konsekvenser i løpet av disse ukene og månedene. Hvis du er i en mer stabil økonomisk stilling, er tiden inne for å være ekstra generøs med gaver der det trengs. Vi lever i verdens rikeste land, og har gode ordninger, men ikke glem folk og nasjoner som ikke har det slik. Familien din kan hjelpe ved å bidra til pålitelige misjons- og veldedighetsorganisasjoner som er i frontlinjen for å hjelpe de som er i nød.

5. Gud ber oss om å underordne oss myndighetene

Det er vanskelig å se at skoler, bedrifter, idrettslag, forsamlingsliv, spesielle arrangementer og andre ting som vi bryr oss om bli stengt ned eller utsatt på ubestemt tid. Dette er vanskelige beslutninger for regjering og ledere med ansvar. Vi vil kanskje ikke like eller støtte alle disse beslutningene, men vi bør underordne oss dem med en ånd som stoler på at Gud fullfører sine formål. Det er tilfeller da kristne bør avvise lover og pålegg fra vårt lands myndigheter, men bare når disse lovene forbyr oss å adlyde Bibelen.

«Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom» – Romerne 13: 1-2

6. Når vi er engstelige, vil Gud at vi skal be

«Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk» – Filipperne 4: 6

I alle situasjoner når vi er engstelige, bør vi be. Hvordan skal vi be i lys av dette viruset? Vi kan begynne med å takke Gud for hans kraft og godhet. Takk ham for livet ditt og hans velsignelser. Deretter kan vi legge våre forbønnsemner fram for Han. Be om at dette viruset avtar, i vårt land og over hele verden. Be om helse og beskyttelse for familien og de i samfunnet ditt. Be for Kong Harald og hans hus. Be om at Gud velsigner og gir visdom til statsminister Erna Solberg, for Regjeringen, Stortinget og lokale myndigheter. Be mot enhver ånd av hat og splittelse. Be om at mennesker som lever borte fra Gud skal kalle på Han og bli frelst. Hvis vi gjør disse tingene, gir Gud oss et herlig løfte:

«Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus» – Filipperne 4: 7

7. Del Jesu gode budskap

Det kan være at mange av de som ikke kjenner Jesus, er spesielt redde akkurat nå. De kan også ha mange spørsmål, forvirring og til og med sinne. Når vi møter all slags lidelse, bør tankene våre vende seg til Jesus og Evangeliet. Hvorfor er det sykdom i verden? Jo, på grunn av synd. Det var ingen sykdom eller død i verden før Adam og Eva syndet (Romerne 5:12). Vi mennesker kan trekke på skuldrene og smile av Bibelens framstilling av skapelse og syndefall, men ingen kan fornekte konsekvensene. Vi erfarer alle sykdom og død, og Bibelen sier at det var menneskets ulydighet og opprør mot Gud som brakte dette inn i verden. Like virkelig er den åndelige død i fortapelsen dersom vi forkaster Guds frelse. Det var inn i denne syndens verden at Jesus kom, tok på seg vår synd, betalte prisen for vår skyld på korset, og deretter overvant synd og død gjennom hans oppstandelse (1. Korinter 15: 20-28).

Det er ikke slik at Jesu død og oppstandelse skjedde for å gi oss fullkommen helse og liv for alltid på denne jorden. Han har planlagt noe langt større. Vår kropp kommer til å dø. Hele denne verden vil bli utslettet. De som har navnet sitt skrevet i Livets bok vil en motta en fullkommen og herliggjort kropp som aldri vil dø. De vil leve evig, sammen med Gud, med en ny Himmel og en ny jord (Åpenbaringen 21: 1-8).

Er navnet ditt skrevet i Livets bok? I dag er frelsens dag, i dag er Gud å finne. Du kan her og nå vende deg til Han, bekjenne din synder, og be denne enkle bønnen:

«Jesus, kom inn, fyll du mitt sinn.
Kom inn i mitt hjerte, Jesus.
Kom inn og bli, din fred meg gi.
Kom inn i mitt hjerte, Jesus».

Vennlig hilsen Erik F.

Av avisen Dagen ble jeg utfordret til å forestille meg at jeg står midt i Jerusalem på pinsedag for snart 2000 år siden. Sidemannen snur seg mot meg og spør: «Hva er det egentlig som skjer»?

Mitt svar: Her blir Jesu bønn oppfylt om at Gud skulle gi disiplene «sannhetens Ånd» (Joh 14,16-17,26). «Jeg sender over dere det som min Far har lovt», sa Jesus til disiplene (Luk 24,49). Lyden fra himmelen (Apg 2,2a) som «fylte hele huset», minner oss om skyen – Herrens herlighet – som fylte tempelet (1. Kong 8,10-11) etter at ofringene var utført.

Pinsefestens dag kaltes på bibelsk tid for «lovens fødselsdag». Mens Gud på Sinai åpenbarte seg i røyk, er ild symbolet for Guds nærvær på pinsedag, som er menighetens fødselsdag. At disiplene (12 eller om lag 120) talte «i andre tunger» (Apg 2,4) betyr at de talte andre tungemål, altså nasjonale språk (se kart nederst), inspirert av Ånden. (Det greske ordet glossais i Apg 2,4 betyr språk, det samme gjør dialektos i v. 2,8). Det var ikke tungetale slik vi ofte tenker på dette uttrykket. Peter forklarer (Apg 2,14-21) språkunderet ved å vise til profetien i Joel 3,1-2 om at Guds folk skulle tale «profetiske ord» (jf. 1. Kor 14,6).

Dagen: Den hellige ånd har mange «roller». Hvilken er viktigst for deg personlig?

Mitt svar: Mens Jesus er de troendes talsmann overfor Gud, er Den hellige ånd (DHÅ) Guds talsmann overfor oss som tror. Jesus sa blant annet (i Joh 14-16) at DHÅ skal «ta av mitt og forkynne det for dere». DHÅ åpner Ordet for oss. Like viktig er det at DHÅ er Guds segl på oss og vårt pant («første utbetaling») på den fullkomne frelsen (Ef 1,13-14).

Dagen: Bør tungetale og tolkning være en del av moderne menighetsliv?

Mitt svar: Bortsett fra Apg (10,44-46: «hedningenes pinse» og 19,6) er det bare 1. Kor i Det nye testamente som nevner tungetale, og det synes jeg er talende. Paulus er ganske kritisk til tungetale i menighetssammenheng (1. Kor 12 og 14), men tillegger den større plass i personlig andaktsliv (14,4). Apostelen er klar på at tungetale skal følges av tydning (14,27), og da må vi også være det.

Bildetekst: Et alter i en protestantisk kirke, dekorert med røde lys og røde banner og et alterklede med et motiv som forestiller Den hellige ånds virke på pinsedag. Foto: FatherRon2011/Wikimedia Commons

Artikkelen, der også to teologer ble spurt, sto på trykk 13. mai 2016. Lengen på svarene måtte begrenses på grunn av spalteplassen.

Kart Apg 2

«Vær hilset, du jødenes konge!» De romerske soldatenes spott av Jesus treffer meg denne påsken. Bakgrunnen er nok arbeidet i forbindelse med Sambåndets marsutgave med tema om gudsrikeforståelsen. For Jesus skal en gang bli synlig for alle som konge. 

At Jesus ble omtalt som konge var nok noe soldatene hadde fått med seg i forbindelse med Jesu inntog i Jerusalem noen dager tidligere (Joh 12,13) , eller i forbindelse med rettergangen for Pilatus i Antoniaborgen like ved tempelet. Det første spørsmålet Pilatus stiller til Jesus, er dette: «Er du jødenes konge?» (Joh 18,33; Matt 27,11; Mark 15,2; Luk 23,3). Lukas opplyser (23,2) at dette var en del av anklagen de jødiske lederne førte mot Jesus («han sier om seg selv at han er Messias, en konge», så Pilatus suger det ikke av eget bryst. «(…) ham dere kaller jødenes konge» (min uthevelse) siterer Markus Pilatus på (15,12), så dette må ha vært på folkemunne og nådd også guvernørboligen. 

Johannes er den av evangelistene som er mest opptatt av dette i skildringen av resten av avhøret hos Pilatus. Her bekrefter også Jesus at han er konge, og det av fødsel (18,37). Dette synes å ha gjort inntrykk på landshøvdingen. På innskriften som Pilatus hadde fått skrevet til å sette på Jesu kors, sto det: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge» (19,19 ff). Og når yppersteprestene ber Pilatus endre dette fra et faktum til en påstand («skriv at han sa: Jeg er jødenes konge!», står Pilatus fast: «Det jeg skrev, det skrev jeg.» Som en god redaktør holder Pilatus her fast på det han mener å ha dekning for – og gir ikke etter for presset. Ettersom teksten var skrevet på både hebraisk, latin og gresk, var det mange som kunne lese sannheten – åpenbart til stor forbitrelse for jødenes ledere.

Intetanende, uforvarende og åpenbart ufrivillig blir de redskaper i Guds hånd for å spre evangeliet!

På denne bakgrunnen blir ordlyden i soldatenes spottende hilsen enda sterkere: «Vær hilset, du jødenes konge!» Intetanende, uforvarende og åpenbart ufrivillig blir de redskaper i Guds hånd for å spre evangeliet! (Den skarlagensrøde kappen, tornekronen og rørstaven som Matteus forteller om (27,27-30), utfyller bildet, men det får være til en annen gang.) Vitnesbyrdet deres minner meg om ypperstepresten Kaifas’ profeti i Joh 12,50: «(…) det er til for dere at ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunne».

Evangeliet forkynnes på mange måter for de som vil høre!