Innlegg

Akkurat som «vår tidsregning» i stedet for «før/etter Kristus» egentlig bare tydeliggjør koblingen til kristendommen, kan utelatelsen av «Israel» i en ny, dansk bibeloversettelse tydeliggjøre at landet Israel tilhører jødene.

Fjernet 23. april omtaler Dagen Bibelen 2020, en ny oversettelse av Bibelen utgitt av det danske bibelselskapet. Her er ordet «Israel» i stor grad fjernet fra Det nye testamente. I en video på Youtube opplyser Jan Frost fra den danske organisasjonen Ordet og Israel at ordet «Israel» enten utelates eller omskrives. I Matt 2,20 er eksempelvis «Israels land» (Norsk Bibel 1988/07 og Bibelen 2011) oversatt med «hjem» i den nye danske oversettelsen. I Matt 10,23 står det om «byene i Israel» (Norsk Bibel 1988/07 og Bibelen 2011), mens det i den nye danske er oversatt med «jødiske byer».

«Knefall»

ISRAEL: Judea, Samaria, Galilea og naboområder på Jesu tid. KILDE: Wikimedia Commons.

Dagen siterer den danske presten Kristoffer Garne, som overfor Kristeligt Dagblad sier at «dette ligner et knefall for en meget betent politisk debatt. Man har ikke ønsket å ta stilling til Israel/Palestina-konflikten og tatt ordet bort av den grunn. Men så har man likevel tatt stilling ved å ikke nevne det.» Generalsekretær i Bibelselskabet begrunner overfor Dagen valget med at lesere som ikke har kjennskap til Bibelen eller kristendommen, vil kunne tenke på «den moderen staten Israel» når de leser ordet «Israel». Det vil være feil, mener hun, fordi landet på Jesu tid ikke het Israel, men «Judea».

Den eneste ikke-jødiske bibelske forfatteren bruker uttrykket «Jødeland»

Mens prest Kristoffer Garne indirekte sier at det danske bibelselskapet her tar stilling for palestina-araberne i konflikten om landet Israel, mener jeg at konsekvensen – sikker ubevisst – langt på vei blir den motsatte. Uttrykket «vår tidsregning» var nok også et forsøk på å fjerne tilknytning til kristendommen. Men selve tidsregningen er jo ikke endret, og med pronomenet «vår» markerer man rent språklig avstand til det som da må være «de andres» – det vil blant si tidsregninger basert på andre religioner. Grekeren Lukas Et interessant bibelvers som ikke synes å være kommentert, er Luk 1,5. Her bruker den eneste ikke-jødiske bibelske forfatteren uttrykket «Jødeland» (Norsk Bibel 1988/07). Bibelen 2011 oversetter her med «Judea». Hva den nye danske oversettelsen bruker her, har jeg ikke lykkes å finne ut av, men konsekvensen av det generalsekretæren sier, er at den også må bruke enten «Jødeland» eller «Judea».

«Jødeland»/«Judea» viser til et geografisk område som på Jesu tid omfattet både Judea, med Jerusalem, Samaria og Galilea.

Om man bruker det ene eller det andre, er det lite tvilsomt at «Jødeland»/«Judea» viser til et geografisk område som på Jesu tid omfattet både Judea, med Jerusalem (i sør), Samaria (i midten) og Galilea (i nord). Judea og Samaria betegnes i dag ofte som «Vestbredden» (vest for eleven Jordan) og anses som omstridt eller endatil «okkupert». Når den nye danske oversettelsen altså beskriver dette området med uttrykk som «hjem» eller «jødiske byer», skaper det danske bibelselskapet en minst like tett relasjon mellom jødene og landet som ordet «Israel» og bøyninger av dette vil gjøre. Jøders hjemland Når Maria og Josef vender tilbake med Jesus etter flykten til Egypt, kom de først til «Israels land» (Matt 2,21–23). Under Herodes den store-sønnen Arkelaus er det Judea (med Betlehem), Samaria og Idumea (Edom). Av frykt for den voldelige Arkelaus tar Josef i stedet familien med seg til Galilea og Nasaret, som lå under Herodes-sønn nummer to, Antipas. Når Bibelen 2020 altså velger å omtale Judea og Samaria som «hjem» med relasjon til den vesle jødiske familien, må jo det gi leserne en klar forståelse av at dette ikke «bare» er bibelske kjerneområder, men faktisk også hjemland for jøder. Det er rart med det. Sannheten vil som oftest fram – også om man tenker at man har omskrevet den.

Først publisert i Dagen 24.04.20 og på dagen.no 26.04.20. Litt annen versjon på verdidebatt 29.04.20.

Man kan spørre hvor gjennomtenkt det er når Vårt Land på lederplass karakteriserer spørsmål knyttet til lovene om ekteskap og abort, som «ubetydelige politisk».

I lederen for 20. august viser Vårt Land til reaksjonene som har oppstått på at en presteordinert KrF-representant viet et likekjønnet par. Avisen mener disse reaksjonene er «et symptom på et større problem som (…) angår (…) hele Kristen-Norge». Kristenvelgerne bør «heve blikket» fra spørsmål om ekteskapsloven, selvbestemt abort og sider ved støtten til Israel – for å kunne bevare KrF som et samlende «fellesprosjekt». De nevnte sakene «er selvsagt ikke ubetydelige teologisk, men de er faktisk ubetydelige politisk», hevder avisen.

I lederen 7. desember i fjor, under en annen sjefredaktør enn dagens, blir de da mer generelt formulerte temaene «abort, Israel og ekteskapslov» karakterisert som «samfunnsspørsmål» og «etiske spørsmål» og satt opp mot «lærespørsmål» og «den tradisjonelle forkynnelsen av synd og nåde på lavkirkelige bedehus og møtelokaler».

Jeg mener Vårt Land i begge disse lederartiklene setter opp et skille som ikke er i tråd med bibelsk tenkning

Jeg mener Vårt Land i begge disse lederartiklene setter opp et skille som ikke er i tråd med bibelsk tenkning. Det er umulig å skille lover som henholdsvis gir mennesker rett til å ta liv og omdefinerer ekteskapet, fra læren om Gud (teologi), og det er overfladisk å hevde at spørsmål knyttet til selvbestemt abort og en endret forståelse av ekteskap, er «ubetydelige» i politikken.

Ekteskapet var i den forrige ekteskapsloven mellom én mann og én kvinne. Det er bare en slik forening som gir mulighet for å bære fram felles barn og som dermed gjør at samfunnet videreføres. En lov som definerer ekteskap som også å være mellom likekjønnede, er en fundamental endring som åpner for barn som ikke er i slekt med sine omsorgspersoner.

Samtidig er ekteskap og fruktbarheten det gir mulighet for, en del av Guds skaperordning og -vilje: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og forbli hos sin hustru, og de skal være ett kjød» (2. Mos 2,24). Ekteskapet er også utgangspunktet for menneskets første gudgitte oppdrag: «(…) til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og Gud sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden, og legg den under dere (…)» (1. Mos 1,27–28). Å være skapt i Guds bilde, som det også står i 1. Mos 1,27, er utgangspunktet for mennesket som kulturskaper og forvalter og for en rett forståelse av synd og nåde. Dette har også rent samfunnsmessige implikasjoner.

Abort handler om å sette en stopper for at et liv blir født. I svensk debatt framstilles nå den gravide kvinnens «selvbestemmelse» om dette utelukkende som et gode, uten med ett ord å nevne kvinnens nå forskerbekreftede samvittighet. På den ene siden berører dette dermed det helt fundamentale i et samfunn. At samfunnet har lover mot å ta livet av mennesker som befinner seg utenfor livmoren, springer på den andre siden ut av budet i 2. Mos 20,13 om at «du skal ikke slå i hjel».

Jødefolket har på den samfunnsmessige siden folkerettslig fått et land i det bibelske Israel. På den «teologiske siden» springer dette ut fra Guds suverene og gjeldende utvelgelse av – og løfter til – dette folket.

Disse sakskompleksene kan ikke med rimelighet kalles for «ubetydelige» verken politisk eller teologisk

Samtidig som ekteskapsdefinisjon og selvbestemt abort altså handler om vitale interesser for menneske og samfunn, har de et bibelsk og læremessig utgangspunkt og forankring som det ikke er mulig å skille dem fra. Disse sakskompleksene kan ikke med rimelighet kalles for «ubetydelige» verken politisk eller teologisk. I lederen 20. august hevdes de også å være uten «realpolitisk betydning». En tanke om at man kan la fundamentale spørsmål ligge fordi det på et gitt tidspunkt synes umulig å endre dem, framstår lite prinsipiell. Vi vet eksempelvis ennå svært lite om hvilke konsekvenser det omdefinerte ekteskapet får. Og hvorfor skal vi i det hele tatt ha et politisk parti som Kristelig Folkeparti (min kursivering) dersom det ikke skiller seg ut fra de øvrige?

Bildetekst: «O store Gud, lad ægtestand af dig velsignet være», lød teksten på dette bildet som var en del av utstillingen til Valdres folkemuseum i 2016. 

Først publisert på verdidebatt.no og i Vårt Lands papirutgave 24.08.18.