Innlegg

(Bilde fra crosswalk.com)

På en eller annen måte er vi alle berørt av det som skjer i denne tiden med virus-pandemien som herjer i vår verden, og det kan være nyttig å reflektere og snakke sammen. Ikke minst er det viktig å snakke med barn og barnebarn. Her er noen punkter som jeg tror er viktige:

1. Gud har kontroll.

«Guds lampe brenn, hos Han er inga krise», har Halldis Reigstad skrevet i et dikt. Ingenting av det som skjer er en overraskelse for Gud. Faktisk har Han tillatt dette viruset å eksistere. Gud er ikke som oss. Han er aldri bekymret, aldri redd og mister aldri kontrollen. Han har ansvaret for historien til hele universet, fra begynnelse til slutt.

«Herre, din er storheten og makten og æren og herligheten og høyheten, ja, alt i himmelen og på jorden! Herre, ditt er riket, og du er opphøyet over alt og har alt i din makt.» – 1.Krøn 29:11

2. Gud vil aldri at barna hans skal være redde.

Vår Gud er Herre over livet og døden. Han vil at vi skal velge livet, og nyte alt det vakre og gode som Han har skapt. «Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt! Elsk Herren din Gud. Hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv.» (5.Mosebok 30). Og hvis vi er barn av Kongenes Konge, og denne Kongen har full kontroll, er det egentlig ikke grunn for frykt. Tross alt, hva er det verste som kan skje? Selv om døden oppleves som en fiende, og vi opplever savn og sorg og smerte, tror vi at den som hører Jesus til har et levende håp i vente. Derfor trenger kristne egentlig aldri frykte døden, for vi har et hjemland i Himmelen som er like virkelig som det landet vi bor i nå. Om Jesus ennå dryger med å hente sitt folk hjem, kommer kroppen vår til å bryte sammen, bli syk og dø på en eller annen måte.

«For Gud ga oss ikke feighets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd» – 2. Timoteus 1: 7
«For meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning» – Filipperne 1:21

3. Gud formaner sine barn om å være kloke.

I Ordspråkene 22: 3 sier Gud: «Den kloke ser ulykken komme og skjuler seg, men de ufornuftige går på og får bøte.» Dette er formaning om  å opptre klokt i en vanskelig tid. Det er lurt å vaske hendene. Det er klokt å følge retningslinjene fra våre myndigheter som har bedre oversikt enn oss selv. Det er lurt å være hjemme hvis vi er syke, slik at vi ikke setter oss selv eller andre i fare.

4. Gud kaller oss til å elske våre naboer.

Dette er en spesiell mulighet for Jesu etterfølgere til å demonstrere hans kjærlighet, ydmykhet og medfølelse. Har du eldre medlemmer av familien, forsamlingen din eller nabolaget ditt? Spør hvordan du kan hjelpe dem. Er dine venner eller familiemedlemmer redde? Oppmuntre dem til å sette sin lit til Gud. Noen vil erfare til dels betydelige økonomiske konsekvenser i løpet av disse ukene og månedene. Hvis du er i en mer stabil økonomisk stilling, er tiden inne for å være ekstra generøs med gaver der det trengs. Vi lever i verdens rikeste land, og har gode ordninger, men ikke glem folk og nasjoner som ikke har det slik. Familien din kan hjelpe ved å bidra til pålitelige misjons- og veldedighetsorganisasjoner som er i frontlinjen for å hjelpe de som er i nød.

5. Gud ber oss om å underordne oss myndighetene

Det er vanskelig å se at skoler, bedrifter, idrettslag, forsamlingsliv, spesielle arrangementer og andre ting som vi bryr oss om bli stengt ned eller utsatt på ubestemt tid. Dette er vanskelige beslutninger for regjering og ledere med ansvar. Vi vil kanskje ikke like eller støtte alle disse beslutningene, men vi bør underordne oss dem med en ånd som stoler på at Gud fullfører sine formål. Det er tilfeller da kristne bør avvise lover og pålegg fra vårt lands myndigheter, men bare når disse lovene forbyr oss å adlyde Bibelen.

«Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin dom» – Romerne 13: 1-2

6. Når vi er engstelige, vil Gud at vi skal be

«Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk» – Filipperne 4: 6

I alle situasjoner når vi er engstelige, bør vi be. Hvordan skal vi be i lys av dette viruset? Vi kan begynne med å takke Gud for hans kraft og godhet. Takk ham for livet ditt og hans velsignelser. Deretter kan vi legge våre forbønnsemner fram for Han. Be om at dette viruset avtar, i vårt land og over hele verden. Be om helse og beskyttelse for familien og de i samfunnet ditt. Be for Kong Harald og hans hus. Be om at Gud velsigner og gir visdom til statsminister Erna Solberg, for Regjeringen, Stortinget og lokale myndigheter. Be mot enhver ånd av hat og splittelse. Be om at mennesker som lever borte fra Gud skal kalle på Han og bli frelst. Hvis vi gjør disse tingene, gir Gud oss et herlig løfte:

«Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus» – Filipperne 4: 7

7. Del Jesu gode budskap

Det kan være at mange av de som ikke kjenner Jesus, er spesielt redde akkurat nå. De kan også ha mange spørsmål, forvirring og til og med sinne. Når vi møter all slags lidelse, bør tankene våre vende seg til Jesus og Evangeliet. Hvorfor er det sykdom i verden? Jo, på grunn av synd. Det var ingen sykdom eller død i verden før Adam og Eva syndet (Romerne 5:12). Vi mennesker kan trekke på skuldrene og smile av Bibelens framstilling av skapelse og syndefall, men ingen kan fornekte konsekvensene. Vi erfarer alle sykdom og død, og Bibelen sier at det var menneskets ulydighet og opprør mot Gud som brakte dette inn i verden. Like virkelig er den åndelige død i fortapelsen dersom vi forkaster Guds frelse. Det var inn i denne syndens verden at Jesus kom, tok på seg vår synd, betalte prisen for vår skyld på korset, og deretter overvant synd og død gjennom hans oppstandelse (1. Korinter 15: 20-28).

Det er ikke slik at Jesu død og oppstandelse skjedde for å gi oss fullkommen helse og liv for alltid på denne jorden. Han har planlagt noe langt større. Vår kropp kommer til å dø. Hele denne verden vil bli utslettet. De som har navnet sitt skrevet i Livets bok vil en motta en fullkommen og herliggjort kropp som aldri vil dø. De vil leve evig, sammen med Gud, med en ny Himmel og en ny jord (Åpenbaringen 21: 1-8).

Er navnet ditt skrevet i Livets bok? I dag er frelsens dag, i dag er Gud å finne. Du kan her og nå vende deg til Han, bekjenne din synder, og be denne enkle bønnen:

«Jesus, kom inn, fyll du mitt sinn.
Kom inn i mitt hjerte, Jesus.
Kom inn og bli, din fred meg gi.
Kom inn i mitt hjerte, Jesus».

Vennlig hilsen Erik F.

Jeg håper Tom Egeland setter seg bedre inn i kildegrunnlaget når han forfatter bøker enn når han sender inn kronikker.

NRK.no/Ytring 1. august kommer forfatter Tom Egeland med en rekke påstander om apostelen Paulus.

For det første. Paulus «møtte aldri Jesus». Det framgår ikke hvordan Egeland mener å kunne slå dette fast. Meg bekjent finnes det ikke sikker kunnskap om hvorvidt Paulus møtte Jesus fysisk eller ikke. Han kunne ha sett og hørt Jesus i Jerusalem før korsfestelsen. Paulus levde samtidig med Jesus.

For det andre. Evangelisten Lukas forteller i Apostlenes gjerninger (Apg) 9,1–8 om hvordan Paulus møtte Jesus i form av «et lys fra himmelen» og en «røst» som identifiserte seg som å tilhøre Jesus. «Paulus skrev aldri et ord om den dramatiske opplevelsen», lyder Egelands kategoriske påstand.

I Galaterbrevet 1,10–24 beskriver Paulus med egne ord sin kallsopplevelse utenfor Damaskus

Mon ikke det! I Galaterbrevet 1,10–24 beskriver Paulus med egne ord sin kallsopplevelse utenfor Damaskus: «(…) han som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, etter sin gode vilje besluttet å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham blant hedningene (…)». Det er liten tvil om at Paulus her refererer til møtet med Jesus gjennom lyset og røsten. Deretter fikk han det enda dypere og innvendige åpenbaringsmøtet med Jesus.

I 1. Korinterbrev 9,1 kan det virke som om Paulus har fått et spørsmål om apostelautoriteten. Han svarer: «Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?». Igjen refererer han til kallsopplevelsen på veien til Damaskus.

For det tredje. Egeland antyder at kallsopplevelsen ikke fant sted, og at «uten åpenbaringen står Paulus tilbake som en selvutnevnt apostel». Ut fra Apg 1,15–26 er det å ha sett Jesus (v. 21) et kriterium for å kunne kalles apostel. Paulus oppfylte dette kriteriet ved å ha sett Jesus etter hans oppstandelse. Dette besvarer dermed også Egelands insinuasjon om at Paulus ikke var en apostel på linje med eksempelvis Peter. Krangelen dem imellom forandrer ikke på dette.

Det er forskjell på å «omfavne» og å godta

For det fjerde. Egeland påstår at det er motsetninger mellom forkynnelsen til Jesus og Paulus. Mens Jesus «omfavnet alle medmennesker, også dem som elsker noen av samme kjønn», står Paulus for et «forkvaklet, antikristelig homosyn». Det er riktig at Jesus ikke direkte omtalte homofili. Det viktige er imidlertid at Jesus bekreftet det som dermed er en helbibelsk lære om kjønn og ekteskap (Matteus 19,4–6): «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne?» (…) Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød». Kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd (Johannes 1,1–11), ble ikke fordømt av Jesus. Men hun fikk også høre dette: «Gå bort, og synd ikke mer!» (v. 11). Det er forskjell på å «omfavne» og å godta.

For det femte. Paulus «omskapte Jesus fra en barmhjertighetens moralfilosof og opprører» til en åndelig fører, ja, en gud i menneskekropp». Igjen er påstanden fullstendig udokumentert. I forhør før korsfestelsen blir Jesus spurt av ypperstepresten om han er «Messias, Guds Sønn» (Matt 26,63–64). Jesus svarer: «Du har sagt det! Men jeg sier dere: Fra nå av skal dere se Menneskesønnen sitte ved kraftens høyre hånd og komme på himmelens skyer.»

I Joh 16,12, før bortrykkelsen, lar Jesus disiplene vite at «ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.» Han lover å sende Den hellige ånd som skal «veilede dere til hele sannheten». Denne veiledningen skjer blant annet gjennom brevlitteraturen. Derfor er det ikke noe underlig i at ikke alt som sies i brevene, kan direkte gjenfinnes i sitater av Jesus.

Egeland vil kanskje bli overrasket av at Paulus, i sine personlige hilsener i Romerne 16, trekker fram en rekke kvinner

For det sjette. «Hos Paulus sto verken kvinner eller homofili høyt i kurs.» Det siste er riktig – selv om ordvalget mitt ville vært annerledes – og det følger også av Jesu lære. Egeland vil kanskje bli overrasket av at Paulus, i sine personlige hilsener i Romerne 16, trekker fram en rekke kvinner. Blant dem er Føbe, som kan ha vært en av dem som brakte romerbrevet til Roma. I 1. Kor 11,5 skriver Paulus at «hver kvinne som ber eller taler profetisk med utildekket hode, fører skam over sitt hode». Med andre ord var det i prinsippet tillatt for kvinner å be og tale profetisk.

Jeg må nesten forutsette at Tom Egeland bedrev bedre research da han skrev «Djevelmasken» – som jeg nylig plukket med meg på tilbud – enn da han forfattet kronikken.

Først publisert på NRK Ytring 2. august (det kom nesten 400 kommentarer. Overskriften der er valgt av NRK).

Illustrasjon: «Apostelen Paulus brev» av Valentin de Boulogne, c. 1618 – 1620./Wikimedia Commons.